Heidi Granberg har jobbet som lærer i 17 år. – Det er krevende, og man ikke får god nok tid til kjerneoppgavene
Snart streiker over 3000 lærere, og flere kan det bli. Streikeviljen handler mye om dem som slutter i løpet av de første årene som lærer.
– Søsteren min knuste et glass i hodet på den andre søsteren min. Men så angret hun seg og sa unnskyld.
Det er tirsdag morgen i 5a på Slemdal skole, og en elev har rukket opp hånden for å fortelle hva man kan gjøre hvis man har kranglet med en annen. Kontaktlærer Heidi Granberg ved Slemdal skole har satt i gang en diskusjon om vennskap denne andre skoledagen i første uke etter sommerferien.
– Å skape et godt sosialt miljø i klassen, er særlig viktig i starten av skoleåret, sier hun.
Granberg har jobbet 17 år som lærer, 16 av dem som kontaktlærer i grunnskolen. Oslo er eget tariffområde og lærerne her godtok lønnsoppgjøret i vår, men Granberg støtter de 1350 lærerkollegene rundt om i landet som er tatt ut i streik. Fra mandag trappes streiken opp med ytterligere 1400 flere streikende.
Bedre lønn er lærernes hovedkrav. De mener kompetansen ikke blir verdsatt, og at de er blitt lønnstapere for sjette år på rad.
Argumentet bak er at det er nødvendig for å rekruttere flere til lærerutdanningen.
SSB-tall viser at én av fem lærere slutter i yrket innen ti år etter at de har begynt.
Kommunenes Sentralforbund, motparten til lærerorganisasjonene under streiken, mener på sin side at det er mange veier til læreryrket, og at en som jobber som lærer ikke nødvendigvis trenger lærerutdanning.
I opplæringsloven står det at lærere skal ha lærerutdanning, «eller tilsvarende pedagogisk kompetanse». Den siste ordlyden ønsker lærerorganisasjonene å fjerne.
Oppdragere og vaktmestere
Et gjentagende bilde er blitt tegnet av lærerrollen de siste årene: De er under større press enn før, opplever flere krav og forventninger fra foreldre, elever og myndigheter. At lærere skal være psykologer, oppdragere og vaktmestere, i tillegg til å undervise elevene. Og at unge lærere forsvinner ut av yrket.
Men med lange ferier og intet turnusarbeid, har de egentlig noe å klage over?
Cecilie Dalland er professor ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslo Met. Hun sier det i løpet av de to siste tiårene har kommet flere og flere krav til kompetansen læreren trenger.
– I dag er det større krav til samarbeid med skole og hjem, flere med spesialbehov i klasserommet og et økt trykk på vurderinger.
Hun mener det ikke lenger bare er å kunne et fag og gå inn i et klasserom, og at en lærer trenger flere verktøy i arbeidet sitt.
– Du må kjenne godt til læreplanen og planlegge et lengre læringsforløp. Du må kunne ulike læringsmetoder, ha kunnskap om barn og unges utvikling og vite hvordan du bygger gode relasjoner til elevene dine. Du må ha en refleksjon over din egen undervisning og lærerrolle. Mye av denne fagkompetansen har ikke ufaglærte lærere, mener Dalland.
Får ikke gått på do før kl. 12
På Slemdal skole er klokken 9 og Heidi Granberg har vært på jobb i en times tid. Før hun møtte elevene nede i skolegården da det ringte inn kl. 8.30, gjorde hun klart klasserommet med dagens plan på white boardet, la notatene klare på pulten og koblet pc-en til smartboardet.
Nå har hun fortalt elevene om dagens plan, spurt dem om hvordan det har vært å begynne på skolen igjen etter ferien og snakket med dem om vennskap. Hun viser med et hjerte klippet ut i papir hvordan stygge kommentarer eller utestengelse kan gjøre at man får bretter og krøller i hjertet sitt.
Mange elever vil fortelle om sine opplevelser når de har kranglet med noen.
– Du kan si unnskyld og være ekstra snill med den personen. For eksempel når jeg har slått lillebroren min, lar jeg ham slå meg i trampolinen, forteller en elev.
Klokken 9.30 har elevene lillefri. Granberg tar frem den gule vesten sin. I dag skal hun ha inspeksjon ute i friminuttet.
– Dette er en ganske typisk dag for oss lærere, sier hun.
– Siden jeg har inspeksjon i dag, rekker jeg ikke gå på toalettet før klokken er 12 og elevene har gått ut i storefri. Men det er jeg vant til, sier hun.
«Har så lange ferier»
Hun sier mange tror at lærerne bare kan gå hjem når undervisningen er ferdig i 14-tiden. Men dagene er tettpakket med møter og med oppgaver som handler om andre ting enn undervisning.
– Det er foreldremøter, telefoner til foreldre og kontakt med PPT. Det er utviklingssamtaler for 25 elever to ganger i året, som må forberedes og gjennomføres. Og det er 25 forskjellige personligheter i klasserommet som vi skal bygge relasjon med, og som har ulike behov, sier Granberg.
Som regel får hun ikke tid til å forberede undervisningen før møteaktiviteten er over klokken 16.
– Det varierer selvfølgelig fra uke til uke, og noen perioder er mer hektiske enn andre. I går satt jeg for eksempel to timer på kveldstid for å forberede undervisningen til i dag.
Granberg ser stadig vekk kommentarer i sosiale medier om at lærere har så lange ferier. Hun tror mange ikke vet at det er avspasering for lange arbeidsuker ellers i året, og at mange ikke forstår alle oppgavene en lærer har.
– Har du vurdert å slutte i jobben som lærer og heller gjøre noe annet?
– Ja, det har jeg vurdert. Når man har jobbet i 10–12 år og kjenner på at det er krevende, og at man ikke får god nok tid til kjerneoppgavene, er det nok flere enn meg som stiller seg det spørsmålet. Jeg kjenner også på en følelse av at jobben jeg gjør ikke blir verdsatt når lærerne ikke får samme lønnsutvikling som andre i offentlig sektor.
– Det som holder meg igjen, er at jeg føler jeg har en meningsfull jobb som jeg er glad i.
Eksperiment i kaffepausen
Etter å ha fulgt klassen ut i storefri, løper Granberg opp på pauserommet til lærerne. Der har hun 20 minutter til å spise lunsj, før hun skal hente elevene igjen. Så er det en ny undervisningsøkt frem til klokken 13.30.
Denne tirsdagen skal hun lede et møte for alle lærerne om de nye læreplanene klokken 14.15. Men først må hun ha en kopp kaffe.
– Nå kjenner jeg at jeg ikke fikk tatt en kaffe i lunsjen.
Inne på pauserommet står tre kolleger og snakker om et eksperiment med egg som de skal bruke i naturfag. Granberg blir med i samtalen mens hun drikker kaffe.
Hun har en halvtimes tid på å forberede seg til møtet, som varer til klokken 16.
– Det blir nok en times tid med forberedelser hjemme i kveld også.
